Mappevurdering i skolen.

Mappevurdering

Nå er mappe som arbeidsform og vurderingsredskap kommet for fullt inn både i barnehager, skoler, høgskoler og universitet; dels gjennom engasjerte enkeltlærere og dels gjennom nye lærerplaner og utredninger som krever alternative vurderingsformer. Målet med mappevurdering er at den enkelte blir selvstendig, effektiv og framgangsrik i sin læring. Det er den enkelte elev som har sin mappe som setter seg sine mål, som arbeider fram mot disse målene, og som skal lære seg å selv vurdere om målene er nådd. Hovedfokuset er økt læring hvor man jobber med et arbeid gjennom flere faser.

Mappemetodikk handler om læring og læringssyn. En styrke ved å bruke mappevurdering som metode, er ikke minst at den kan fungere som et praktisk redskap for å skape en skole der alle blir verdsatt og alle får sitt utviklingsrom. Samtidig står mappe i fare for å bli et redskap for en individualisering der hver driver med sitt, og der fellerommet reduseres og samarbeid og interaksjon elevene imellom blir marginalisert.

Når vi snakker om mapper må jeg komme innpå litt om prosessorientert skriving som er en viktig brikke i dette. Ved at medelever eller lærere kommenterer oppgaver kan vi i stor grad forbedre oppgaven. Man får mulighet til å levere inn en bearbeidet og bedre utgave. Hensikten er at man får tilbakemelding og vurdering underveis i arbeidet med en oppgave.

Jeg føler at Olga Dysthe vektlegger hovdepoenget i det hun sier: ”Arbeid med mappe må forankres i en sosiokulturell forståelse av læring og i et faglig praksisfelleskap, ellers risikerer vi en utarming av læringsfellesskapet og en uheldig individfokusering som verken gagner de flinke eller de svake elevene” (Dysthe, 2001:335).

Vurderingskriterier

For at mappevurderingen skal fungere må det gis god tilbakemelding fra lærere til elevene. Veiledningen fra læreren bør inneholde hva som bør jobbes videre med og hvor forbedringspotensialet til skriveren ligger. Det er nok viktig at det blir overholdt frister begge veier. Ved å jobbe på denne måten er eleven en mer ”delaktig” eller aktiv part i læringen.

Jeg viser til Hjukse sin forelesning om IKT og læring hvor hun viser til summativ vurdering (sluttvurdering, eksamen, pesentasjonsmappe) og formativ vurdering (veiledning/vurdering i elevens læringsprosess). I digitale mapper får man en unik mulighet til å jobbe i prosess hvor man kan klippe og lime, og andre forenklende metoder. Det vil si at man starter med en arbeidsmappe hvor man samler alle oppgavene, og når man er ferdig må man velge ut noen oppgaver som skal brukes til eksamen eller en presentasjonsmappe.

Publisering på åpent nett

Jeg ser klart fordelen i at oppgavene spesielt i klassen kan ligge åpne. I spes ped har vi jobbet mye med nettdiskusjoner, og ved å lese andre sine innlegg og kommentere disse blir man nødt til å lese og reflekter over andre sine innlegg. Ved å jobbe slik lærer man av hverandre samtidig som man får innspill til sin egen oppgave. Jeg trur nok at mange elever liker å vise hva de har jobbet med, og få tilbakemeldinger på dette.

Verden krever at vi har kjennskap til IKT og det er viktig for oss som skal bli lærer å ta i bruk digitale verktøy i undervisningen. Som lærer må man ha planlagt og legge fokus på faget, men bruke IKT som verktøy, slik som for eksempel blyanten.

Egen erfaring

Etter å ha gått 4 år på fleksibel allmennlærerutdanning, har jeg fått god erfaring med bruk av mapper. Jeg ser det som lærerikt og ta med seg videre inn i læreryrket. Den muligheten den enkelte har til å bearbeide et produkt til å bli enda bedre samtidig som man lærer masse av bearbeidingsfasen. I noen fag har vi aktivt gitt hverandre kommentarer som gir oss en erfaring i å kommentere andre sine oppgaver. Mappen bør være et sted hvor man i ettertid skal kunne se sin egen utvikling i hver enkelt tekst og gjennom hele året. Det er derfor viktig at man kan redigere arbeidene sine flere ganger i prosessen. For at mappe skal fungere er det viktig med en god dialog mellom lærer og elev/student, og jeg har opplevd at mange lærere tar seg god tid til flere veiledninger. Har opplevd god vilje til veiledning gjennom disse 4 årene.

Kilder

Dysthe, Dialog, samspel og læring, 2001, Abstrakt forlag AS, Oslo

Hjukse, H., 04.04.08, forelesning: IKT og læring, Høgskolen i Telemark

Resiliens - nettdiskusjon i spes ped!

RESILIENS

”Resiliens er prosesser som gjør at utviklingen når et tilfredsstillende resultat, til tross for at barn har hatt erfaringer med situasjoner som innebærer en relativt stor risiko for å utvikle problemer eller avvik”. Med det menes et barn som mestrer sitt liv på tross av mye motgang (kan være fattigdom, inadekvate skolegang, funksjonshemming og så videre).

Resiliens er prosesser som gjør at utviklingen når et tilfredsstillende resultat, til tross for at barn har hatt erfaringer med situasjoner som innebærer en relativt stor risiko for å utvikle problemer eller avvik (Borge, 2003:15).

Mestring kan ikke sidestilles med det å løse et problem fordi det i noen tilfeller ikke fins løsninger, men mestringsmuligheter, resiliens dreier seg om positiv mestring.

Løvetannbarn er et populærvitenskapelig navn, mer vitenskapelig kan en si at ”løvetannbarn” er risikobarn som tar i bruk sine helt spesielle egenskaper i sitt miljø – altså oppnås resiliens via et unikt samarbeid mellom barnets individuelle egenskaper og miljøets egenskaper.

Først av alt må sette fokuset på at det finnes barn som befinner seg i en risikosone for å utvikle seg i en negativ retning, men ha fokuset på hva vi kan styrke av positive element rundt barnet. For å klare dette må vi finne faktorer som bidrar til positiv utvikling. Det vil være viktig å styrke deres kognitive, sosiale og atferdsmessige karakteristika som vil styrke dem og gjøre dem mindre sårbare når de står overfor ulike problemer. Selvoppfatning og mestring vil være nøkkelord for at de skal kunne møte daglige krav og rutiner. Sosial kompetanse vil være noe av det viktigste å lære.

Det blir gjerne delt inn i tre kategorier: Intellektuell fungering (skolemessig-gjør lekser- mesrter skolehverdagen). Emosjonell fungering (følelsesmessig- å være fornøyd og trygg- føle at ting går bra). Atferdsmessig fungering (oppførsel som forbedrer seg).

Som lærer kan man få rollen som den ”sikre/ trygge klippen” til barnet, og det er viktig at vi ser eleven og tilrettelegger skolearbeidet på en slik måte at man oppnår mestringsfølelse og stolthet hos eleven. Ved å bruke spesielle interesser eleven har, vil dette kunne være en forsterker i forhold til utvikling av resiliens. Det vil kunne føre til at eleven får følelsen av å mestre livet sitt, at man selv kan ta valg, og at disse fører til positiv fremgang. Vi må altså legge til rette for at eleven skal opparbeide styrke til å takle hverdagen og problematikk som oppstår.

April 2008!

Dette er faktisk min andre blogg, vi laget blogger med Petter i ped i fjord. Men kan nok ikke skryte på meg masse erfaring for det, dessverre! Håper at denne blir litt mer brukt. Nå er påsken slutt og forhåpentligvis nærmer det seg vår, eller hva skal jeg si nå i skrivende stund SNØR det og i dag er det 7 april.