Mappevurdering i skolen.

Mappevurdering

Nå er mappe som arbeidsform og vurderingsredskap kommet for fullt inn både i barnehager, skoler, høgskoler og universitet; dels gjennom engasjerte enkeltlærere og dels gjennom nye lærerplaner og utredninger som krever alternative vurderingsformer. Målet med mappevurdering er at den enkelte blir selvstendig, effektiv og framgangsrik i sin læring. Det er den enkelte elev som har sin mappe som setter seg sine mål, som arbeider fram mot disse målene, og som skal lære seg å selv vurdere om målene er nådd. Hovedfokuset er økt læring hvor man jobber med et arbeid gjennom flere faser.

Mappemetodikk handler om læring og læringssyn. En styrke ved å bruke mappevurdering som metode, er ikke minst at den kan fungere som et praktisk redskap for å skape en skole der alle blir verdsatt og alle får sitt utviklingsrom. Samtidig står mappe i fare for å bli et redskap for en individualisering der hver driver med sitt, og der fellerommet reduseres og samarbeid og interaksjon elevene imellom blir marginalisert.

Når vi snakker om mapper må jeg komme innpå litt om prosessorientert skriving som er en viktig brikke i dette. Ved at medelever eller lærere kommenterer oppgaver kan vi i stor grad forbedre oppgaven. Man får mulighet til å levere inn en bearbeidet og bedre utgave. Hensikten er at man får tilbakemelding og vurdering underveis i arbeidet med en oppgave.

Jeg føler at Olga Dysthe vektlegger hovdepoenget i det hun sier: ”Arbeid med mappe må forankres i en sosiokulturell forståelse av læring og i et faglig praksisfelleskap, ellers risikerer vi en utarming av læringsfellesskapet og en uheldig individfokusering som verken gagner de flinke eller de svake elevene” (Dysthe, 2001:335).

Vurderingskriterier

For at mappevurderingen skal fungere må det gis god tilbakemelding fra lærere til elevene. Veiledningen fra læreren bør inneholde hva som bør jobbes videre med og hvor forbedringspotensialet til skriveren ligger. Det er nok viktig at det blir overholdt frister begge veier. Ved å jobbe på denne måten er eleven en mer ”delaktig” eller aktiv part i læringen.

Jeg viser til Hjukse sin forelesning om IKT og læring hvor hun viser til summativ vurdering (sluttvurdering, eksamen, pesentasjonsmappe) og formativ vurdering (veiledning/vurdering i elevens læringsprosess). I digitale mapper får man en unik mulighet til å jobbe i prosess hvor man kan klippe og lime, og andre forenklende metoder. Det vil si at man starter med en arbeidsmappe hvor man samler alle oppgavene, og når man er ferdig må man velge ut noen oppgaver som skal brukes til eksamen eller en presentasjonsmappe.

Publisering på åpent nett

Jeg ser klart fordelen i at oppgavene spesielt i klassen kan ligge åpne. I spes ped har vi jobbet mye med nettdiskusjoner, og ved å lese andre sine innlegg og kommentere disse blir man nødt til å lese og reflekter over andre sine innlegg. Ved å jobbe slik lærer man av hverandre samtidig som man får innspill til sin egen oppgave. Jeg trur nok at mange elever liker å vise hva de har jobbet med, og få tilbakemeldinger på dette.

Verden krever at vi har kjennskap til IKT og det er viktig for oss som skal bli lærer å ta i bruk digitale verktøy i undervisningen. Som lærer må man ha planlagt og legge fokus på faget, men bruke IKT som verktøy, slik som for eksempel blyanten.

Egen erfaring

Etter å ha gått 4 år på fleksibel allmennlærerutdanning, har jeg fått god erfaring med bruk av mapper. Jeg ser det som lærerikt og ta med seg videre inn i læreryrket. Den muligheten den enkelte har til å bearbeide et produkt til å bli enda bedre samtidig som man lærer masse av bearbeidingsfasen. I noen fag har vi aktivt gitt hverandre kommentarer som gir oss en erfaring i å kommentere andre sine oppgaver. Mappen bør være et sted hvor man i ettertid skal kunne se sin egen utvikling i hver enkelt tekst og gjennom hele året. Det er derfor viktig at man kan redigere arbeidene sine flere ganger i prosessen. For at mappe skal fungere er det viktig med en god dialog mellom lærer og elev/student, og jeg har opplevd at mange lærere tar seg god tid til flere veiledninger. Har opplevd god vilje til veiledning gjennom disse 4 årene.

Kilder

Dysthe, Dialog, samspel og læring, 2001, Abstrakt forlag AS, Oslo

Hjukse, H., 04.04.08, forelesning: IKT og læring, Høgskolen i Telemark