Resiliens - nettdiskusjon i spes ped!

RESILIENS

”Resiliens er prosesser som gjør at utviklingen når et tilfredsstillende resultat, til tross for at barn har hatt erfaringer med situasjoner som innebærer en relativt stor risiko for å utvikle problemer eller avvik”. Med det menes et barn som mestrer sitt liv på tross av mye motgang (kan være fattigdom, inadekvate skolegang, funksjonshemming og så videre).

Resiliens er prosesser som gjør at utviklingen når et tilfredsstillende resultat, til tross for at barn har hatt erfaringer med situasjoner som innebærer en relativt stor risiko for å utvikle problemer eller avvik (Borge, 2003:15).

Mestring kan ikke sidestilles med det å løse et problem fordi det i noen tilfeller ikke fins løsninger, men mestringsmuligheter, resiliens dreier seg om positiv mestring.

Løvetannbarn er et populærvitenskapelig navn, mer vitenskapelig kan en si at ”løvetannbarn” er risikobarn som tar i bruk sine helt spesielle egenskaper i sitt miljø – altså oppnås resiliens via et unikt samarbeid mellom barnets individuelle egenskaper og miljøets egenskaper.

Først av alt må sette fokuset på at det finnes barn som befinner seg i en risikosone for å utvikle seg i en negativ retning, men ha fokuset på hva vi kan styrke av positive element rundt barnet. For å klare dette må vi finne faktorer som bidrar til positiv utvikling. Det vil være viktig å styrke deres kognitive, sosiale og atferdsmessige karakteristika som vil styrke dem og gjøre dem mindre sårbare når de står overfor ulike problemer. Selvoppfatning og mestring vil være nøkkelord for at de skal kunne møte daglige krav og rutiner. Sosial kompetanse vil være noe av det viktigste å lære.

Det blir gjerne delt inn i tre kategorier: Intellektuell fungering (skolemessig-gjør lekser- mesrter skolehverdagen). Emosjonell fungering (følelsesmessig- å være fornøyd og trygg- føle at ting går bra). Atferdsmessig fungering (oppførsel som forbedrer seg).

Som lærer kan man få rollen som den ”sikre/ trygge klippen” til barnet, og det er viktig at vi ser eleven og tilrettelegger skolearbeidet på en slik måte at man oppnår mestringsfølelse og stolthet hos eleven. Ved å bruke spesielle interesser eleven har, vil dette kunne være en forsterker i forhold til utvikling av resiliens. Det vil kunne føre til at eleven får følelsen av å mestre livet sitt, at man selv kan ta valg, og at disse fører til positiv fremgang. Vi må altså legge til rette for at eleven skal opparbeide styrke til å takle hverdagen og problematikk som oppstår.